EUROPA

Så var det tid for å dra videre. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn vi hadde trodd å komme seg fra Malaga. Du kan gå gjennom reisebyrå for å bestille billett, men når det var stengt i helgen måtte vi ordne dette selv. Vi ringte selskapet Renfe , men fikk vite at de ikke snakket engelsk i dag, men i morgen. Hmm, hva gjør vi så? Jo vi skrev ned spørsmålene på spansk og ringte på nytt i håp om at de ville gi korte, klare svar. Neida, nu ville de sette over til noen som snakket engelsk, det var nesten så vi protesterte. Men der fikk vi vite at togene var full tre dager fremover. Nu begynte dyre råd og bli mange, eller noe slikt?

Det neste var to timers søk på internet til vi fant Air Madrid som kunne ta oss til Madrid for en billig penge (118 euro). Det kan være lønnsomt å sjekke fly i Spania, de kan ofte være billigere enn tog. Tog synes vi er dyrt her. Vi kom oss endelig inn på Renfe sin hjemmeside etter å ha lagt inn kilometer med informasjon om oss selv. Der kunne vi bestille nattog fra Madrid til Barcelona, så endelig var turen i boks. Nattoget koster 90 euro for to stykker og tok 9 timer. På dagen tar toget ikke mer enn 5 timer. Men vi sparer jo overnatting med nattog.

Vi er ikke noe imponert over servicen i Spania. Du kan fort bli stående svært lenge i kø der effektiviteten er lik null bak skranken. Eller de henviser deg tilbake til infoen dersom du spør for mye. Få snakker engelsk bak togskrankene. I matbutikken ser de sjelden på deg.. Enten prater de høyt med en venninne bakerst i køen, med han i nabokassa,eller stirrer tomt ned i benken mens de serverer deg. Det er selvfølgelig gode øyeblikk også, men for mange dårlige.