EUROPA

På Sydbanehof stasjon i Wien sto Michael og Maria og vinket farvel til oss. Det har vært en flott uke i byen sammen med diss to trivelige og gjestfrie menneskene.


Detvar en flott togtur gjennom et vakkert landskap.Men, jøss er det Odd som har begynt som konduktør i Tsjekkia.

Det er nå lørdag morgen 27.5 og dette var vår siste natt i utlandet, vemodig. Ni måneders utlendighet er over, det er nesten som det hele er litt uvirkelig. Vi vil nå besøke venner og slekt i Norge før vi drar hjem til Vadsø.

Vi har opplevd et regntungt døgn i Praha. Ett døgn i en slik by er ikke mye, så her var det bare å gi gass. Tiden ble ikke bedre ved at vi måtte gå en del for å finne husrom. Alle hostellene var opptatt i helgen, og det var ganske mange backpackere som vandret rundt på søk. Vi måtte ty til en litt dyrere løsning og tok inn på et koselig hotell midt i byen for 65 euro for to, ikke så verst det.


Det er ikke til å ta feil av hvilket vær det er. Minner litt om Bergen på en god dag. Praha er vakkert selv på en tung regnværsdag. Vi hadde plukket oss ut en par severdigheter som vi ville ha med oss, Karlsbrucke alle og torget Altstådter ring.



På dette torget er det mange vakre bygg med blant annet LoretoKirken med 27 klokker.
Byen er spekket med tilbud i forhold til kultur, kunst mat og drikke. Det var ikke få koselige restauranter og utesteder vi passerte. Mange av stedene er små musikkrestauranter- barer med alle variasjoner av musikk. Her er ofte konserter og forestillinger med stjerner til en forholdsvis rimelig penge. Neste studietur bør gå hit.



Karlsbrucke alle er en bro som gir en svært spesiell stemning på kveldstid. Broen har mange flotte skulpturer og en flott utsikt til opplyste slott og elven. Når lyktene tennes blir det en helt magisk stemning på broen. Det var ikke så godt å fange dette inn med kamera i øs- pøs regnvær. Etterpå stormet vi hjem til en varm dusj og god seng.


Vi skjønner hvorfor Praha er og har vært et innsted for reisende en stund. Byen er ennå forholdsvis rimelig når det gjelder mat, drikke, kultur og spesielle salgsartikler. Men skal dere nyte denne luksusen uten å betale for mye tror vi dere må skynde dere, for prisene stiger raskt her som alle andre plasser i Europa. Den Tsjekkiske republikk går snart over til Euro, og da vil i hvert fall prisene stige.

Nå er det tid for flyplass, Norwegian og Norge.

En av dagene her i Wien brukte vi til å besøke Palasset, Schønbrunn. Dette vakre palasset fikk Keiserinne Maria Theresa i gave av sin mann pä 1700 tallet. Ikke alle menn er like kjekk som han..


Det er et vakkert anlegg med en hage som byr på mange sansefulle opplevelser. Vakre dekorasjoner, labyrinter og sjeldne vekster er noe av dette.


De har også verdens eldste Zoo i hagen, noe ikke alle har. Hun var ikke snauere enn at hun bygde seg en snerten liten vinterhage også. Det er et praktfullt glasshus som ligger like ved Zoo. Vi brukte stort sett tiden til å titte i hagen, kose oss og slappe av. En vakker dag. Da vi skulle gå, så vi en plakat hvor det var annonsert konsert neste dag. Og hva er vel mer naturlig enn å høre skjønn musikk fra Salhus musikklag på Shjønbrunn.

Så vi troppet opp neste dag og fikk med oss en flott utekonsert. Da kom vi på hvor mye musikk vi hadde hjemme som vi gledet oss til å høre igjen, da ble vi litt salig. Salhus musikklag var på tur for å feire sitt 95 års jubileum, de ble stiftet i 1911 og er still going strong, De har skiftet ut noen av medlemmene siden da, men spiller like bra for det.

Wien har et ganske stort tivoli midt i byen. Dvs. de kaller det ikke tivoli her, men underholdningsplass.

Vi måtte jo selvfølgelig dit for å få litt fart og spenning. Vi hoppet først rett på en berg- og dalbane som ga oss god kiling i magen og fikk oss til å hyle litt.

De hadde mange nye apparater som ikke jeg hadde sett før, blant annet en flott stjerne karusell som snurret rundt en stolpe høyt til vers.


Men det som jeg syntes så tøffest ut var en slags gedigen vektstang som snurret rundt. Den ville jeg prøve, men resten av gjengen holdt seg på bakken. Det var litt av en opplevelse. Jeg ble plassert i en stol som også snurret uavhengig av stangen. Vi var vel en ca 100 meter oppe på det høyeste og når stangen svingte ned igjen så hang jeg opp ned i stolen og suste med hodet først mot bakken, før det svingte rundt, ooooofffffffff. Slik ble du slynget rundt 5-6 ganger. Det var litt av et sug, men godt når det var over.


Parken var dekorert med flotte figurer og statuer som var fine å kose litt med, eller til og ta seg av rampete turister.

Som avslutning tok vi en tur med et pariserhjul som visstnok er konstruert av samme mann som har laget Eiffeltårnet. Der kan du også bestille en vogn med middag og kose deg med kjæresten. Vognen foran oss var en slik ”kosevogn”, der de hadde levende lys og middag. Det må være vakkert i solnedgang. Utsikten var i hvert fall god fra toppen av hjulet.

Sharon Stone, Naomi Campbell, Renzo Rosso, Anastacia, Elton John, Liv Stokset og Arne Leikvoll var der. Nu var det ikke alle du fikk se i tangatruse, men vi var fornøyd med det vi fikk se.


Life ball arrangeres hvert år i Wien og vi var jo selvfølgelig til stede denne lørdagen da det store årlige ballet gikk av stabelen.. Tror vi har fått med oss alle de store festivalene rundt i verden?

Dette ballet arrangeres som et veldedighetsball til inntekt for forebygging av HIV/AIDS, der kropp og vulgaritet var i sentrum. Det er litt motstridende og pussig hvordan kostymene og formen på ballet er i forhold til intensjonen det har. Kropp var veldig fremtredende og sensualitet og seksualitet var tydelig i kostyme og kroppsspråk.

Kostymene var absolutt flotte, der alt var overdrevet, spektakulært og storslått. Alle var overdådig pyntet og de mange ulike hodeplaggene var vakre kreasjoner (hmm, tror jeg skal bli motejournalist).


Men, vi må innrømme at det ikke alltid var bare kostymene som fikk oss til å feste blikket på ballgjestene.

Her ser vi drømmebrannbilen til Oddmund.

På stasjonen i Wien stod Michael og Maria og ventet på oss. De hadde med seg en kamerat med bil som fraktet oss alle hjem til deres leilighet. Michael og Maria er et av de parene som vi møtte og var sammen med på Hoas place i Vietnam. Vi har mailet siden den gang i november (7 måneder siden, helt utrolig). De inviterte oss på besøk når vi passerte forbi, og her er vi.


Etter å ha pakket av og ut sekkene var det rett ned på stampuben for å hilse på venner og spise frokost. Alle Østerrikere har en stampub de besøker ofte for å treffe venner og prate. Det er vel få land som dyrker huset og hjemmet sitt slik som vi nordmenn gjør, det er mye mer tradisjon og kultur ellers i verden å være ute i fellesrom. Denne stampuben ligner en vanlig, liten kafe, men har veldig god mat. Alle hadde tydeligvis hørt om at vi skulle komme og noen kunne navnet mitt, Ærrne. Pubverten lager også en del hjemmebrygg som han serverer i salige stunder, da bør du helst være på tur hjem.


Michael og Maria er absolutt et energisk kraftpar. Maria jobber i E- control som er det samme som vårt NVE der oppgaven enkelt sagt er å holde kontroll med energiselskapene og pris i landet. Mens Michael er elektriker og jobber i et energiselskap. Reise er deres store hobby, noe leiligheten bærer tydelig preg av. I tillegg er de store sykkelentusiaster og sykler hver dag til jobb og lange turer etter jobb. De er så heldig at her kan de sykle hele året.

Etter mat og litt avslapping var vi klar for bytur. I to dager fulgte Michael og Maria oss rundt i Wien til ulike severdigheter, begivenheter og bydeler. Det er helt utrolig å oppleve en by sammen med noen som bor der og er fra byen.


Første distrikt er den mest kjente bydelen i Wien og der vi brukte mest tid. Det er den første opprinnelige bydel med bymur rundt, der resten av omlandet var bygder og drabantbyer.

Etter en forfriskning foran Universitetet, med utsikt til en vakker park hvor folk solte seg og utøvet ulike kunststykker, var det tid for en historisk vandring i området.

Hofburg, eller Imperial palace er en av de mest historiske stedene i byen som vitner om tiden som storrike..

Der var også Wiens triumfbue hvor de store seierherrene har marsjert gjennom. Etter at Hitler hadde brukt porten har det ikke vært samme stasen å komme gjennom der.

Selv om Østerrike er et lite land, så har landets historie som et verdensdominerende land i midten av Europa satt spor i alle hjørner av verden.
Vi besøker nå Wien som ble grunnlagt rundt 500 tallet som en Celtisk landsby. I det 15 århundre Ble Wien en Romersk frontby som voktet det Romerske riket. På slutten av 1400 tallet ble byen en hemmelig hovedstad av Hellige Romerske riket og kunst- og kultur senter.

Wien ble hovedstad i det Østerrikske Empire i 1804, som senere ble omgjort i 1867 til Østerriks – Ungarsk monarki som besto av mange omliggende land. I forhold til størrelse var det da det nest største landet i Europa etter Russland. De har gjennomgått t mange kriger blant annet mot Napoleon. Senere ble fyrst Franz Ferdinand og hans kone myrdet i Sarajevo, noe som utløste 1. verdenskrig.. Etter 1. verdenskrig gikk de i allianse med Tyskland og var under nazistyre.

I 1918 ble Wien hovedstad i den første Østerrikske republikk. De deltok på tysklands side under krigen, noe som medførte at de ble satt under administrasjon etter krigen. Etter krigen delte Russland, Amerika og England kontrollen av landet.

Denne Jeepen som jeg sjekker opp fine damer med, ble brukt til å kontrollere gatene. Det satt alltid fire politifolk i bilen, en fra hvert land, når den var ute på patrulje. Bak på bilen er det flagg fra de fire landene. I 1995 gikk de inn i EU.

Ved siden av rådhuset ligger Votive kirke med Sigmund Freud park i forgrunnen.
Like ved her ligger også Nasjonal teateret og mange museer. Byen har huset mange kjente og store musikere og kunstnere.
Vi var også innom Otto Wagners lille museum og beundret hans bygg og ideer. Museet ligger i et hus tegnet av Wagner.

Nei, i slik en by kan vi ikke bare spasere rundt og se på historiske severdigheter. Smakssansene må også få noen opplevelser. Denne lørdagen var det den store vindagen i byen. Rundt og inni Wien ligger mange vinerier med ulike vinsorter som ville at vi skulle smake på deres vin. Vi var ikke akkurat motvillig til dette forslaget. På et større torg hadde alle vineriene rigget opp hver sin bod der de serverte vin og mat. Så her var det bare å henge rundt til du hadde fått en noenlunde oversikt over smak og lukt. Men kan ikke si jeg klarte helt å bite meg merke i hvilken vin som var den beste, de var ganske gode alle sammen. Her er det hvitvin som er mest inn. Østerrikerne har også en stor forkjærlighet for å blande vin halvt om halvt med sodavann, smaker ganske friskt.


Midt i første distrikt ligger også Stephansdom, St. Stephan’s catedral. Katedralen ble bombet og veldig ødelagt i 2.verdenskrig. Men Winerfolket bygget den opp igjen i sin originale form. På taket kan du se minner fra storriket der de har formet de tidligere flagg i takstein.


Vi måtte jo selvfølgelig forevige oss selv foran Wien’s operahus, slik at vi ved neste nyttårskonsert kan sitte i sofaen og si ” der har vi vært, der har vi vært”. For øvrig et svært vakkert bygg hvor vi ikke slapp inn denne dagen.


Så Marte, kom vi frem til selve rosinen, hotell Sacher med den berømte Sacherkaken. Vi husker godt da Marte skrev særoppgave om denne kaken og hotellet på ungdomsskolen. Det var slik jeg lærte om denne kaken og hotellet. Kaken smakte veldig godt den.

Vi svingte også innom Karlskirche, St.Charles kirken for å få med oss denne vakre bygningen.


Innimellom svippet vi innom gårdsrom og smug for å beundre gammel arkitektur, miljø og fantastiske fasader. Enkelte dager er jo Wien like grå og kjedelig som enhver annen storby, men her var ganske tett med severdigheter. Når vi ble for sliten og lei var det jo bare å slenge rumpa ned på en stol i en av de tusen utekafeene, som servert alt hva hjertet og magen begjærte.


På Kristi himmelfartsdag, som er vår siste dag i Wien, tok vi os en liten himmeltur vi også. Vi tok tog og buss til utkanten av Wien og vandret i flotte gater og skogsstier til vi kom høyt over byen.


På ruten var det tett med små kafeer og vinerier hvor vi stoppet og koste oss. På toppen hadde vi en nydelig utsikt over byen til god mat og halvtørr hvitvin.

Vi testet også lekeapparatene her i byen som virker skikkelig solide, himmel for en fart vi fikk på dissene.


Når du skal farte rundt i byen,er undergrunnen, tog og buss flott og enkel å bruke. Du må bare kjøpe deg et klippekort til 24 euro med 8 klipp. Du klipper kun en gang hver dag og kan kjøre så mye du orker med alle transportmidlene hele dagen, flotte greier.
Donau

I morgen tidlig tar vi toget til Praha. Vi overnatter en natt der og får sett litt av byen. Når vi skal til Norge er Praha en bra by å reise ut fra. Det er mange selskaper som har turer hit. Vi har bestilt billett med Norwegian fra Praha til Oslo på lørdag, og lander kl. 1600 i Oslo. Det var det billigste alternativet og koster 2430 kroner for to. Vi satser på å nå toget til Kristiansand kl 1709, kryss fingrene alle sammen. Norge, here we come!!!